Hva er nevrofeedback?

Neurofeedback er en trening av hjernens selvregulering, og selvregulering er en nødvendig del av en god hjernefunksjon. Selvregulering innebærer at en kan kontrollere egne tanker, følelser og atferd på en god måte, og baserer seg på kognitive evner som oppmerksomhet, hukommelse og impulskontroll.

Det er aldri for sent å starte treningen. Hjernen er mottagelig for informasjon hele livet, men hvor lang tid den enkelte trenger for endring, varierer fra person til person. Hjernen kan altså lære å endre aktiviteten sin for å forbedre oppmerksomheten og redusere  impulsivitet og stress.

Hvordan foregår nevrofeedback treningen?

Vi observerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av datautstyr. Aktiviteten måles ved hjelp av elektroder som festes til hodet som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Et avansert dataprogram møter hjernens signaler med et bilde på en skjerm (TV eller PC) programmert til rett frekvens, som sendes tilbake til hjernen via synet/øynene.  På denne måten får hjernen informasjon slik at den kan trenes til å fungere på en optimal måte. En kan si at en øker eget potensial.

Neurofeedbacktrening er en læringsprosess som kan forbedre alle av hjernens funksjoner. Dataprogrammet er ofte presentert som et visuelt spill, som kombineres med lyd og taktil stimulans (for eksempel en pute/bamse med innebygd vibrasjon). Dette gir høyere antall feedback-signaler tilbake til hjernen og øker dermed effektivitet og presisjon på treningen.

Ved å interagere med hjerneimpulsene på denne måten påvirkes tanke- og handlingsmønstre i hjernen. Det skapes endringer i nervesystemet og dermed også i ulike kroppsprosesser. Hjernen lærer å fungere bedre, og når den først har lært dette, vil den fortsette å bruke sin nye kunnskap og forsterker den gode effekten.

Neurofeedback kan om ønskelig kombineres med veiledning og andre kognitive teknikker, som Mindfulness (oppmerksomt nærvær) og visualisering.

Historien bak neurofeedback

Neurofeedback kan dateres tilbake til slutten på 1950- og tidlig 60 tallet med arbeidet til dr. Joe Kamiya på Unicersity of Chicago og dr. Barry Sterman på University of California and Los Angeles (UCLA). Dr. Kamiya forsket på bevissthet og oppdaget at forsøkspersoner kunne lære å endre hjerneaktivitet ved bruk av et enkelt belønningssystem. Dette betraktes som den første EEG neurofeedback treningen. Dr. Sternman oppdaget at det var mulig å trene opp katter, slik at de fikk kontroll over sine epileptiske anfall via en liknende metode.  Han prøvde metoden ut på pasienter, og 60 prosent av pasientgruppen oppnådde en reduksjon i anfall med 20 til 100 prosent.  Endringen viste seg å vare.

På slutten av 1960-tallet ble NASA forskere oppmerksomme på metoden, og anvendte denne i trening av astronauter. Utgangspunktet var å trene astronautene for å forebygge anfall og hallusinasjoner når de ble eksponert for drivstoffgasser. Senere skiftet fokus over til oppmerksomhetstrening og konsentrasjon. NASA anvender fremdeles neurofeedback som en del av treningsprogrammet for astronauter.

På midten av 1970 tallet oppdaget “new age” praktikere metoden og markedsførte denne som en hjelp til å oppnå åndelig vekst. Dette brakte metoden inn i en sidegate, og førte til at mange innen det vitenskaplige fagmiljøet anså den som lite seriøs og uinteressant.

Neurofeedback passet ikke lenger inn i tidens syn på hvordan hjernen fungerte.  Selv om empiriske data viste at neurofeedback hadde virkning, ble det ansett som umulig å få dette til å passe inn i den rådende vitenskaplige oppfatningen innen hjerneforskning. Noen forskere fortsatte likevel sitt arbeid med å videreutvikle metoden, og på slutten av 80 tallet ble forskningen på neurofeedback vesentlig rettet inn mot tilstander innen oppmerksomhetssvikt. Gjennom hele 90 tallet ble den videreutviklet til å trene opp en rekke dysfunksjoner knyttet til sentralnervesystemet og andre psykologiske tilstander.

De siste tiårene har det rådende synet på hjernen forandret seg totalt, og begrepet om hjernens plastisitet (neuroplasticity) er universelt akseptert. Neurovitenskapen fremmer nå syntet om at det er en sammenheng mellom sentralnervesystemet og vårt autoimunesystem, følelser, fysisk og psykisk helse. Det fastslås nå at hjernen er foranderlig hele livsløpet, og at det skapes nye hjernebaner daglig og gjennom hele livet. Disse naturlige sammenhengene er underliggende mekanismer som neurofeedback baserer seg på og som nå er anerkjent også i vitenskaplige miljøer.

Neurofeedback er fremdeles fremmed for de fleste medisinere/leger.  Mange har ikke blitt oppmerksom på den siste utviklingen på området og har også liten erfaring med metoden siden den tidligere har blitt ansett å ligge utenfor det medisinske kunnskapsparadigme.

Dagens bruk av EEG ansees ikke lenger som eksperimentell eller uvanlig.  Dette blir brukt på mange områder og i studier for å måle forskjellige tilstander både innenfor stress og andre former for psykisk problematikk og sykdom.  Forskningen har ført til at det nå er mulig å behandle en rekke forskjellige tilstander.

Den avanserte dataprogramvaren og EEG utstyret i nevrofeedback gjør det nå mulig å tilby denne treningsformen også utenfor de forskningsbaserte miljøene. Utstyret har blitt svært presist og effektivt.  I dag brukes nevrofeedback til presisjonstrening både av profesjonelle sportsutøvere og andre som ønsker å topptrene sin mentale kapasitet.  Det tilbys også som en naturlig løsning for ADHD, ADD, PTSD som et alternativ til medisiner. Personer med søvn, angst, stress og depresjonsfølelse har likeledes vist seg å ha stor nytte av nevrofeedbacktrening.

Kilde: Axom

Time til Nevrofeedbcak bestilles direkte hos Ruth Vesøen.

Epost: ruth@vesoen.com

Tlf: 46 66 02 20